'Million Dollar Quartet' høres så rik ut fordi stjernene er sangere først

Rockabilly-kattene som skildrer Elvis Presley, Johnny Cash, Jerry Lee Lewis og Carl Perkins i scenemusikalen Million Dollar Quartet ikke kommer fra Broadway. De er ikke engang skuespillere; de er musikere. Og når de går på scenen tirsdag i Kennedy Centers Eisenhower Theatre for en tre ukers stand, kommer de ut av venstre felt.

Ta 21 år gamle Cody Slaughter, en Elvis-imitator siden han var 12 og nyter nå sin første profesjonelle spillejobb utover Branson, Mo.

Min debut, Slaughter, drar søvnig på telefon fra et stopp i North Carolina. (Det er middag, men pokker, Slaughter har vært på veien i et år.)

Eller ta pianist/sanger Martin Kaye, som spiller Louisiana villmannen Jerry Lee Lewis, et stykke fra hjembyen Manchester, England.

Vi gjør mange casting-økter, sier musikksjef Chuck Mead, den selvskrevne hillbilly-sangeren som jobber med sitt første Broadway-show. (Eric Schaeffer, leder av Arlingtons Signature Theatre, er regissøren av musikalen.) Vi ville ha autentisk rockabilly, i stedet for noen i musikkteaterets idé om rockabilly.

For Mead betydde det å sette sammen et ekte band for å håndtere standarder som Blue Suede Shoes, Great Balls of Fire, Hound Dog og I Walk the Line. Han har gjort det flere ganger ettersom jukebox-musikalen utviklet seg fra et verksted i Seattle i 2006 til løp på Broadway, London, Chicago (hvor den fortsatt spilles) og Las Vegas (kommer snart). Den første ukens øvinger handler om sangene ettersom utøverne, som spiller hvert sitt instrument, blir kjent med hverandre.

All musikken er på scenen; det er ikke noe forhåndsteipet, sier Mead på telefon mens han reiser hjem til Tennessee. Mead og hans Grassy Knoll Boys har akkurat avsluttet en western-turné med Loretta Lynn.

Million Dollar Quartetis knapt en karbonkopi av den sagnomsuste 4. desember 1956, Sun Studio sesjon når de fire kommende legendene nudler rundt med gospel-, country- og tidlige rockelåter. Men Mead prøver å holde mye av detaljene og utstyret sant, ved å bruke for eksempel Gibson J200 big-body gitarer for Elvis og Cash og en '56 Les Paul Goldtop for Perkins.

Mead og Schaeffer slår også buskene for gutter som faktisk kan spille. Så møt bandet:

kommer det en 2000-stimulussjekk

Det er rimelig å si at vi alle pleier å være musikere først, sier David Elkins, som har vært Johnny Cash i det nasjonalt turnerende showet i bare tre uker.

Den dypstemte Elkins, som nekter å oppgi sin alder, har Cash lave toner, men han hadde ingen forestilling om å prøve å opptre på heltid før han så Million Dollar Quartet på Broadway i fjor. Da han gikk inn i en åpen audition i Los Angeles, hadde jeg ikke engang et hodeskudd eller en CV.

Likevel ledet mye av Elkinss personlige erfaring ham mot mannen i svart. Han sang i morens kirke i Ozark, Mo., og nynnet sammen med Cash-låter hele tiden som barn. Bestemoren hans, som Cash og slektningene hans, plukket bomull.

Jeg har folk som vokste opp akkurat som Johnny gjorde, sier den ydmyke Elkins.

Tidligere i år fikk Elkins en rolle i Cash-hyllest Ring of Fire på et teater i California; nå snakker han om hvordan Million Dollar-rollebesetningen typisk holder seg tett på klimringsmønstrene og trommeslagene fra 1956. Synkopasjon er et nei-nei: I-Walk-the-Line, illustrerer Elkins i takter med perfekt avstand.

Hardcore Cash-fans oppsøker ham etter showet, og Elkins, som har en master fra Fuller Theological Seminary , deler et øyeblikk for å forklare en del av hvorfor han ser på den nye jobben sin som en gave. For noen uker siden beskrev en tidligere marinesoldat at han hørte på Folsom Prison Blues mens han var utplassert til sjøs, og han fortalte Elkins at under showet lukket han øynene og tenkte på vennene sine. . . . Når folk takker deg for det, er det virkelig fra hjertet.

Du kan ikke fake denne musikken, spille slik vi gjør det, sier Kaye, whose nettsted inneholder video av ham som står opp ved et piano og slår ut Elton Johns Saturday Night's Alright for Fighting. Det er ikke det rock-and-roll handler om.

Den nygifte Kaye er hjemløs, bortsett fra veihoteller. Det skjedde på denne måten:

Etter barndommen i Manchester reiste han til London for å spille inn en CD, men han ga opp sin faste adresse da han tok en spillejobb på cruiseskip. Han giftet seg i september; nå følger hans amerikanske kone ham på veien.

Det kommer til å bli fint når vi til slutt slår oss, sier Kaye, 28, som har vært med i showet i litt over et år.

Kan en engelskmann håndtere Jerry Lees Southern twang? Begge regionene utvider vokalene, sier Kaye, og for å demonstrere legger han en frityrstekt på sånn. Overbevisende kommer det ut lahhk thay-at.

nasa søker frivillige 2020

Hans beste forberedelse kan ha vært å lytte til faren hans spille boogie-woogie piano, selv om Kaye mener at hans egen stil naturlig stemmer overens med Morderne .

Å være en vill fyr når jeg spiller uansett, tror jeg forholder meg mye til ham, forklarer Kaye. Faktisk er utfordringen hans å holde seg selv tøylet: Jeg er allerede mye over toppen, akkurat slik jeg er i livet.

Nye rollebesetningsmedlemmer får tilsendt partituret en måned før øvelsene, men Kaye setter pris på at Mead noen ganger ber dem om å glemme notene og spille fra magen.

Vi er et turnerende rock-and-roll-band, sier Kaye. Hva er bedre enn det?

hvordan få neste stimulussjekk

Siden 2006 har Robert Britton Lyons spilt Carl Perkins, Blue Suede Shoes-sanger-gitaristen som skulle spille inn i studio den dagen i Memphis. (Lewis var en tidlig sesjonsmann som ble ansatt for konserten; Cash og Presley var på en eller annen måte innom.) Lyons, 36, har vært vitne til alle Million Dollar-høydepunktene, inkludert kvelden Lewis selv jammet med rollebesetningen for tre låter på slutten av showet , med Bill og Chelsea Clinton blant publikum.

Elektrisiteten i teatret var vill, minnes Lyons. Vi hang i garderoben med Jerry Lee. Bill Clinton kom inn og fortalte oss historier i 45 minutter. Jeg tenkte, ok, dette er livet mitt nå.

Lyons er selskapets girhode, og snakker tilfeldig om tarmstrengene på rockabilly slap bassen og noe som kalles P90 pickuper. (Det er en gitargreie.) Forsterkerne i hver produksjon er forsterkere jeg fant på nettet, sier han med stolthet.

Som alle de nåværende kvartett-utøverne bortsett fra muligens Slaughter, er Lyons først en musiker, men etter seks år med showet, regner han med at balansen beveger seg mot 50-50. Han snakker til og med som en skuespiller mens han beskriver den kule buen ved å spille Perkins.

Jeg vil ikke si at det er Jekyll og Hyde, sier Lyons, men det er mye frem og tilbake, mellom sinne, humor og hjertet.

Så hva i vente etter Million Dollar: musikk eller skuespill?

Kan gå begge veier, sier Lyons. Jeg holder bare seilene oppe mens denne vinden blåser.

Mead humrer mens han sier om den unge Slaughter, Cody er akkurat spist opp med Elvis Presley. Han vet det så godt. Når han står på scenen er han virkelig Elvis.

Når vi snakker rundt lunsjen etter en ukesforestilling, ser det ut til at Slaughter har en tidlig ettermiddag i Elvis-stil.

Beklager at jeg fortsetter å gape, sier han etter et halvt dusin vindkast.

Slaughter er en mester i Elvis-imitator: i fjor tok han førstepremien som Ultimate Elvis Tribute Artist, en internasjonal konkurranse drevet av Elvis Presley Enterprises, med sin siste runde i Memphis. Han sier at han ble nummer fem da han var 13.

hvit maeng da kratom anmeldelse

Jeg kom tidlig over Elvis, forteller Slaughter. Jeg kan ikke huske en dag jeg ikke visste hvem han var.

Han har vært i flere av Branson-showene, jobbet med Elvis-konkurranser, gjort rutiner før showet for andre akter. Dette var mulig for Slaughter som tenåring fordi Branson er bare 30 minutter fra Slaughters lille hjemby Harrison, Ark.

Jeg har virkelig jobbet hardt for å få navnet mitt ut, sier Slaughter.

For Million Dollar-auditionen var Slaughter ikke redd, selv om han aldri hadde gjort mye som involverte, som han sier, replikker og blokkering.

Jeg gikk inn der pyntet, håndhilste på dem, veldig ekte, ikke falske, sier han. Jeg sang «Peace in the Valley», lest replikkene mine. De ringte meg tilbake to dager senere.

Slaktepauser: tid for en annen
løvestørrelse gjesp.

Den tøffeste delen av livet på veien, finner han, er isolasjonen. Hvis du begynner å bli syk, er du virkelig langt hjemmefra, sier Slaughter. Eller hvis du blir litt ensom - det er ting for meg.

Han tenker på å opptre som seg selv snart, eller i det minste som en annen enn Elvis. Foreløpig elsker han å komme i kontakt med publikum via The King.

Jeg skal gjøre mitt beste for å få et smil på ansiktet ditt, sier Slaughter. Jeg håper du liker det.

Million Dollar Quartet

Bok av Colin Escott og Floyd Mutrux. Åpning tirsdag kl Kennedy Center Eisenhower Theatre og kjører til og med 6. januar. 202-467-4600.